I kritisk forening? Kunstforeningn Gl. Strands historie

Research output: Book/ReportPh.D. thesisResearch

Standard

I kritisk forening? Kunstforeningn Gl. Strands historie. / Jensen, Marie Finsten.

2024. 226 p.

Research output: Book/ReportPh.D. thesisResearch

Harvard

Jensen, MF 2024, I kritisk forening? Kunstforeningn Gl. Strands historie.

APA

Jensen, M. F. (2024). I kritisk forening? Kunstforeningn Gl. Strands historie.

Vancouver

Jensen MF. I kritisk forening? Kunstforeningn Gl. Strands historie. 2024. 226 p.

Author

Jensen, Marie Finsten. / I kritisk forening? Kunstforeningn Gl. Strands historie. 2024. 226 p.

Bibtex

@phdthesis{3bb3fa65df62465a8fc0b29c3e653c8c,
title = "I kritisk forening?: Kunstforeningn Gl. Strands historie",
abstract = "I kritisk forening? Kunstforeningen GL STRANDs historie fremdrager en r{\ae}kke nye indsigter om den kunstinstitution, der i 1825 blev stiftet som Kunstforeningen og i dag b{\ae}rer navnet Kunstforeningen GL STRAND. Hvor historien om Kunstforeningens betydning for den danske kunst allerede er blevet fortalt (og celebreret), retter afhandlingen blikket mod Kunstforeningens s{\ae}rlige demokratiske, kollektive foreningskonstruktion.P{\aa} baggrund af et grundigt arbejde i institutionens arkiv unders{\o}ger afhandlingen Kunstforeningen GL STRANDs historie med kunstforeningsstrukturen og dens samfundsm{\ae}ssige betingelser som prisme. I afhandlingens f{\o}rste tre kapitler diskuteres kunstforeningsstrukturen og dens relation til andre organiseringer p{\aa} den danske kunstscene, Kunstforeningen som civilsamfundsinstitution og Kunstforeningens medlemssammens{\ae}tning og medlemsdemokrati. Afhandlingens fjerde kapitel er viet til endiskussion af kunstforeningsstrukturens aktuelle betingelser og potentialer. I kritisk forening? Kunstforeningen GL STRANDs historie besk{\ae}ftiger sig s{\aa}ledes ikke blot Kunstforeningen GL STRANDs historie, men ogs{\aa} med civilsamfundet og den danske kunstoffentligheds historie.Aktuelt lader der til at v{\ae}re opst{\aa}et en diskrepans mellem de danskekunstinstitutioners uigennemsigtige magtstrukturer, topstyring og prek{\ae}reans{\ae}ttelsesforhold p{\aa} den ene side og deres kollektive historie og samtidskunstens kritiske diskurser p{\aa} den anden. Kunstforeningen GL STRANDs historie er en p{\aa}mindelse om, at samtidskunstens institutioner kunne v{\ae}re organiseret p{\aa} en anden m{\aa}de, og om, at kunstens institutionalisering betyder noget: magthierarkier, strukturer, adgangsforhold og {\o}konomi har afg{\o}rende indflydelse p{\aa} den samfundsrolle, en kunstinstitution kan spille, og den kunst, den kan vise.",
author = "Jensen, {Marie Finsten}",
year = "2024",
month = mar,
day = "30",
language = "Dansk",

}

RIS

TY - BOOK

T1 - I kritisk forening?

T2 - Kunstforeningn Gl. Strands historie

AU - Jensen, Marie Finsten

PY - 2024/3/30

Y1 - 2024/3/30

N2 - I kritisk forening? Kunstforeningen GL STRANDs historie fremdrager en række nye indsigter om den kunstinstitution, der i 1825 blev stiftet som Kunstforeningen og i dag bærer navnet Kunstforeningen GL STRAND. Hvor historien om Kunstforeningens betydning for den danske kunst allerede er blevet fortalt (og celebreret), retter afhandlingen blikket mod Kunstforeningens særlige demokratiske, kollektive foreningskonstruktion.På baggrund af et grundigt arbejde i institutionens arkiv undersøger afhandlingen Kunstforeningen GL STRANDs historie med kunstforeningsstrukturen og dens samfundsmæssige betingelser som prisme. I afhandlingens første tre kapitler diskuteres kunstforeningsstrukturen og dens relation til andre organiseringer på den danske kunstscene, Kunstforeningen som civilsamfundsinstitution og Kunstforeningens medlemssammensætning og medlemsdemokrati. Afhandlingens fjerde kapitel er viet til endiskussion af kunstforeningsstrukturens aktuelle betingelser og potentialer. I kritisk forening? Kunstforeningen GL STRANDs historie beskæftiger sig således ikke blot Kunstforeningen GL STRANDs historie, men også med civilsamfundet og den danske kunstoffentligheds historie.Aktuelt lader der til at være opstået en diskrepans mellem de danskekunstinstitutioners uigennemsigtige magtstrukturer, topstyring og prekæreansættelsesforhold på den ene side og deres kollektive historie og samtidskunstens kritiske diskurser på den anden. Kunstforeningen GL STRANDs historie er en påmindelse om, at samtidskunstens institutioner kunne være organiseret på en anden måde, og om, at kunstens institutionalisering betyder noget: magthierarkier, strukturer, adgangsforhold og økonomi har afgørende indflydelse på den samfundsrolle, en kunstinstitution kan spille, og den kunst, den kan vise.

AB - I kritisk forening? Kunstforeningen GL STRANDs historie fremdrager en række nye indsigter om den kunstinstitution, der i 1825 blev stiftet som Kunstforeningen og i dag bærer navnet Kunstforeningen GL STRAND. Hvor historien om Kunstforeningens betydning for den danske kunst allerede er blevet fortalt (og celebreret), retter afhandlingen blikket mod Kunstforeningens særlige demokratiske, kollektive foreningskonstruktion.På baggrund af et grundigt arbejde i institutionens arkiv undersøger afhandlingen Kunstforeningen GL STRANDs historie med kunstforeningsstrukturen og dens samfundsmæssige betingelser som prisme. I afhandlingens første tre kapitler diskuteres kunstforeningsstrukturen og dens relation til andre organiseringer på den danske kunstscene, Kunstforeningen som civilsamfundsinstitution og Kunstforeningens medlemssammensætning og medlemsdemokrati. Afhandlingens fjerde kapitel er viet til endiskussion af kunstforeningsstrukturens aktuelle betingelser og potentialer. I kritisk forening? Kunstforeningen GL STRANDs historie beskæftiger sig således ikke blot Kunstforeningen GL STRANDs historie, men også med civilsamfundet og den danske kunstoffentligheds historie.Aktuelt lader der til at være opstået en diskrepans mellem de danskekunstinstitutioners uigennemsigtige magtstrukturer, topstyring og prekæreansættelsesforhold på den ene side og deres kollektive historie og samtidskunstens kritiske diskurser på den anden. Kunstforeningen GL STRANDs historie er en påmindelse om, at samtidskunstens institutioner kunne være organiseret på en anden måde, og om, at kunstens institutionalisering betyder noget: magthierarkier, strukturer, adgangsforhold og økonomi har afgørende indflydelse på den samfundsrolle, en kunstinstitution kan spille, og den kunst, den kan vise.

M3 - Ph.d.-afhandling

BT - I kritisk forening?

ER -

ID: 387379467